The Big Aussietrip 2011/2012

Tilbake til starten

Reisen er veldig snart over...

Var så heldig å få låne leiligheten til Margaret(en av søstrene jeg traff på den første togreisen, til Broken Hill...)
Hun skulle nemlig til NZ, så hun etterlot meg med nøkler og sa "kos deg"
Leiligheten hun eier ligger i det litt "poshere" strøket i Sydney nord, Kirribilli!

Utsikten rundt Kirribilli er helt fantastisk sammenlignet med utsikten jeg hadde på andre sida....

Jeg var så heldig å treffe på Nelline igjen :D Det endte med at 1 øl ble til 3 (satt på pub'en fra 1600 til 2300 torsdag 15/3)

Margaret tok meg med ut på landet, fra lørdag til søndag, til ett sted som heter Burrawang (1,5 timers kjøretur fra Sydney central).
Nå tok det noget lenger tid å komme seg dit pga Margaret ville vise meg byen Berry (der vi bl.a annet hadde en god lunsj-opplevelse)
Hun hadde innlosjert oss på Burrawang Village Hotel - en "pub" som de kaller det her nede, hjemme ville vi ha sagt en god blanding av motell og B&B m/pub i midten (både "pub" og området rundt var ultra koselig)!

Margaret klarte å gi meg ett mye bedre inntrykk av Sydney enn når jeg først kom....

Hjemturen begynte kl 18:10 mandag 19/3-12 og endte i Oslo kl 20:30 20/3-12 [/b]
Først 7 timer til Singapore, så ca 14 timer til London - venta der til kl 17:00, så 2 timer til Oslo
Tror jeg klarte å klore meg til ett par timers søvn, før knærne mine skreik at de ville ut av flyet og dø!
Lite snacks ble servert denne gangen hos Quantas.... når det er lite å gjøre, hva annet kan man gjøre enn å dytte i seg gratis vond snacks??

Nå er det tid for senga - håper ikke at jetlag'en kommer snikende
Stor takk til alle som har fulgt med (hørte at det har vært en del!!)
Takk for nå, og sannsynligheten for at jeg lager en ny blogg på min neste tur, er 100%!

==="RoCk On, RoCk HaRd"===

Soundwave Festival 2012 - Melbourne Showgrounds
25 grader, sol og bris = solbrent
95 band spiller på 12 timer = kort spilletid for hvert band

Man må bestandig lide seg igjennom en del crappy band for å høre de beste.
Lidelsen denne gang bestod av Chimaira, The Black Dahlia Murder og The Smoking Hearts.

Første bandet jeg hadde bestemt meg for å se var CKY (det har ingenting å gjøre med at trommisen Jess Margera er broren til Bam Margera) - dette metal/skate bandet har noen kramgoda låtar - MEN det var helt til jeg hørte dem live på en av de mindre scenene, som kunne ligne mistenkelig på innsiden av ett øltelt!!
De skuffa noe veldig, så på ett tidspunkt lurte jeg på om jeg skulle drikke meg dritings istedet - men fant ut at jeg måtte være klar i toppen når Meshuggah skulle entre scenen
Øreplugger var ihvertfall på sin plass å bruke (selv om den yngre garde rundt meg tydeligvis IKKE har fått med seg at høy lyd over langen kan skade hørsel?!)

Steel Panther må tas for hva de er; en gjeng middelaldrende puddelrockere som kun snakker om alle jentene de har nedlagt og homofili - men musikken fenger mer enn de foregående banda lyd-og vokalmessig + de leverer god gammaldags puddelrock ut til fingerspissene med alt hva det innebærer.

Lost Prophets leverer det jeg hadde forventa, og toppen av lykke var da de dro igang "Shinobi vs Dragon Ninja" som avslutningsnummer

Shadows Fall ble hørt på mens jeg stod i kø for "boosting"!

Bandet med stor B; Meshuggah (dette var en av hovedgrunnene til hvorfor jeg kom)!!!
MEN siden de kun har fått spilletid på en av de mindre scenene, har de også en lyd som drifter - så alt er bare en jævla smørje.
MEN når lyden holder seg på ett sted, er det absolutt gåsehudfaktor fra disse svenske mannfolka
(det ble ingen gode bilder fra konserten, så jeg legger ut ett bilde av scenen de spilte på + ett promobilde)

Tid for "Gamlegutta":

Bush - Må si at de overrasker bra live - Gavin Rossdale's raspete stemme holder igjennom alle sangene (noe jeg ikke hadde trodd)

Bad Religion - komers punk rock på sitt beste!
De spilte bra helt til det oppstod tekniske problemer, og jeg fikk dessverre ikke "Punk Rock Song"

Limp Bizkit - mange har møtt opp for å bivåne de originale bandmedlemmene gjør det de kan best; blande rap og metal med Fred Durst's karakteristiske stemme. Hele konserten deres var dedikert til ei jente som hadde daua sist gang de spilte i Melbourne!

Måtte se litt av det eneste norske bandet som er representert i år; Kvelertak.
Selv om de var langt oppe på lista (jo høyere oppe man er, jo større er bandet) - var det få i teltet
De leverte så absolutt, men det er ett av de tyngre bandene som spiller, så det appellerer ikke til alle!

Lamb of God = oppskrytt, VELDIG oppskrytt!

Man hadde også noen store headlinere som SOAD, Machine Head, Raised Fist, Slipknot og Marilyn Manson - Men noen av disse har jeg sett før, ekke all verden
Jeg har sett og hørt det jeg skulle, verdt 1100 kr?? Nope!
Banda spiller for kort, og det er for mange, så man må plukke ut hvilke man vil bivåne.
Dette er en festival som fint kunne ha vart i 2-3 dager! Da hadde man hatt sjansen til å oppleve noen nye band også!

Ankom med fly Auckland Airport, søndag 29 januar ettermiddag.
Shuttle Bus helt fram til døra på Silverfern Backpackers
Delte rom med 11 andre personer, varmt som i innerste helvete (hele døgnet)(imotsetning til Queenstown)!
Våknet opp mandag med Marcus i nabosenga (svensken fra Queenstown) - koselig å ha noen "kjente" her

Vi har ikke gjort så mye her.... MEN en del kinonyheter har vi fått med oss + på leting etter gratis WiFi, har det blitt en del turer på McDonald

Marcus dro videre til Fiji, og dagen med stor D kom endelig Mandag 6 februar:
Otautahi Tattoo - Mikaere Sokolich (Mike, The Man) utførte min Ta Moko på min høyre legg fra kl 1030 - 1700!

Otautahi Tattoo

Første dagen etter "det frivillige smertehelvete", gikk det ikke så greit med det å gå normalt, så dagen ble skrumpet inn til NADA!
De påfølgende dagene ble det foretatt noen korte turer (gadd ikke å drasse med meg krem, så jeg måtte hjem for å smøre tattoo'en)....
Biblioteket, nok en gang, ble mye brukt pga fri internett!

Utforsking av byen ble foretatt lørdag 11 februar - etter div anbefalinger fra lokale folk som har skrevet en liten lommepalør.
Elliott Stables - bortgjemt, trangt, mørkt men utrolig sjarmerende "spisegate" som kan by på alt fra italiensk pizza til div kaker.
Milano Cafe har den beste bruschettaen jeg noen gang har spist - en virkelig bruschetta, ikke det skivpet man får hjemme

Div butikker ble saumfart etter Milano Cafe, etterfulgt av en sterk cappucino på Shaky Isles.
Dale Frank ble oppdaget da jeg gikk forbi ett galleri og bestemte meg for å ta turen innom. Kunstner fra Austrlia, som maler abstrakte bilder.
Må si at han er den første kunstneren jeg har likt alle bildene til!!! (og ja, det må spares utrolig mye penger for å få råd til ett av verkene hans)
Dale Frank's bilder

Etter 3 uker til i Auckland er det ikke mye jeg har gjort - det var meningen at Tania (fra Queenstown) skulle komme og at vi skulle dra videre til en av øyene utenfor Auckland by - men som alle backpackere () så ble det forandring i planene hennes, noe som resulterte i at hun ikke hadde penger til å dra noe sted.

Så har jeg, nok en gang, hatt begynnelse på forkjølelse/bihulebetennelse - men pga en utrolig bra nesespray, så har jeg lurt unna bihulebetennelsen

The Art Gallery - stort kunstgalleri med alle tenkelige former for såkalt kunst, har blitt besøkt, MEN det var ikke mye som appellerte til meg.
Det som var bra var øl'en før besøket

Har hatt 2 "nesten-drapsforsøk" her nede;
1) holdt på å "drepe" ei tysk jente på rommet pga ekstra høylytt poseknitring kl 0800, en søndags morgen! (og det må sies: det var EKSTRA store poser som hun da hadde pakket alle klærne i, som hun tok opp igjen og igjen og igjen og igjen.....)
2) holdt på å "fly igjennom tlf og drepe" en idiot av en kundebehandler hos DnB.

Jeg har hatt disse ukene i Auckland noe å hvile øynene på til hver dag - x antall menn har arbeidet utenfor hostellet på en bygning. Og det toppet seg da en av disse arbeider-mannfolka stod en en dag, da jeg kom gående oppover gata, skjorteløs med en enorm Maori-tribe/Ta Moko på ryggen - O' Salige Lykke

Ellers har jeg blitt "kjent" med en fyr fra Canada, Julian (merkelig skrue, men artig å prate med), Jamie - idiot som jobber på hostellet, Clemont (franskdude som kalte meg kun Buffy) og han salsa-dansende kjæreste Melinda, Mattias (fra Tyskland) - "filmbuffer" som meg, og ei jente som heter Kate (fra England). Sistnevnte sier at hun kommer til Norge på seinsommer'n, hvis så, blir det en liten rundtur med henne for å vise hva Norge har å by på

Jeg inntar gatene i Melbourne igjen fra 29 februar

Queenstown - mecca for backpackere med interesse for ekstreme sporter
ELLER som jeg fant ut ganske fort; de ekstreme sportene er ikke så ekstreme at vi ikke har de representert hjemme

9 timer med TheNakedBus fra Christchurch til Queenstown, der det bl.a ble stoppet ved Lake Tekapo.

I disse timene ble jeg kjent med ei som heter Helen (22 år fra England), som kun skulle være i Queenstown for 1 dag.
Hun ville gjøre mest mulig ut av den dagen, så bungy jump stod først på programmet.
Helt ærlig, jeg hadde tenkt å hoppe jeg også, MEN ombestemte meg jævlig fort da jeg stod og så folk kaste seg utfor!!!
(Dette foregikk forøvrig på toppen av ett fjell, der man enten kan kjøre gondolbane opp (25NZD) eller gå i ca 1,5 timer i oppoverbakke (vi gikk)).

3 timer med ATV kjøring i fjellet - HAH, det var kult

Info: asiatiske folk kan overhodet ikke kjøre bil, men de kan heller ikke kjøre ATV!!!!!!!
Lederene for denne turen fortalte oss at det var utrolig støvete å kjøre og at man måtte konsentrere seg fordi man enkelte ganger ikke ville se ATV'en foran seg.
Det var ikke noe problem i den gruppa jeg var med - asiater'n som kjørte først, kjørte så sakte at støvet hadde lagt seg når sistemann kom (vi var 3 stk, jeg var bakerst)!!!!!
Det var nesten helt på slutten at jeg fikk være først noe som resulterte i at vi kjørte fra asiater'n, og han forvilla seg nesten ut på hovedveien

Byttet fra The Nomad Backpackers til Absoloot Backpackers (det har ingenting med at de nesten har det samme navnet som Absolute Vodka (selv om jeg er tørst), de hadde en mye bedre deal å gi meg)
(De har forøvrig ordentlige dyner - tjukke, gode og svære dyner)

Må si at Queenstown minner meg om en blanding av Gudbrandsdalen og Geiranger - fint, men altfor mange mennesker
Hjemme har vi en eller annen frisør på hvert gatehjørne, her er de erstattet med en eller annen form for sports/aktivitets butikk
Gåturer/vandreturer eller "tramping" som det heter her nede, er det nok av, så noen av dagene har blitt flittig brukt i fjellene rundt omkring!

Fredag 13/01-12 - Milford Sounds (Fjordland)
Jason og Travis (brødre fra Canada), Joey (Skottland) og jeg dro avgårde i leid bil.
Hadde en utrolig fin dag, selv om det sprutregna og var tåkete! Imponerende med svære fjell, på alle kanter, der vannet kommer ned i strie strømmer, enkelte snøpletter, daler med masse store frodige trær og en tjukk tåke som blander seg inn....

3 uker passert (oppsummert): Ferg-burger (byens beste burger som har åpent 22 timer i døgnet), "tramping" i fjellheimen, snø, Starbucks, varmere klær bør medbringes neste gang, solbrent, tegninger, frustrasjon, hjemmelaga is, forferdelig dårlig sanger med gitar, aircondition, god dyne, amerikanere, nada nordmenn, fjellsko, solbrille-skille, regn og vind, The Boiler Room og "gjengen"; Tania, Mary, Holly, Shiloh, Marcus, Chris, Lukas and Dan.

Neste stopp er Auckland - flyet går kl 1430 søndag 29/1-12![/i]

Som sagt, 1 nyttårsdag - fly kl 0925 med Air New Zealand, ca 3,5 timer over vann.
Og alle dere vet jo hvor glad jeg er i å fly over vann, så dette kom til å bli en "koselig" tur

Først av alt Airbus A320v er IKKE som Airbus hjemme - her hadde man alt man trengte (akkurat som på noen av de største flya); god beinplass, egen tvskjerm m div filmer, musikk og spill, mat, fri alkohol og hyggelig betjening
Vel, godt plassert i setet (fastspeint og greier) og vel oppe i lufta, begynner helvete; setebeltet varslet kommer på OVER vannet.
Jeg (litt halv panisk) tenker at; ja, vi kan fortsatt snu - piloten er ikke så dum at han vil forsøke å dra et "Hudson-stunt"?!!! Ved å tenke sånn, redda det meg første gangen. Andre gangen setebelte varslet kom på, var vi midt imellom Australia og New Zealand - dvs at litt halv panisk ble til nå-gir-jeg-opp-alt tanken. Og det var det jeg gjorde, så jeg fortsatte med å se på film og glemte alt fordi jeg visste at vi trolig kom til å daue!

Okey, kom trygt fram
Landet først i Wellington - Nordøya i New Zealand.
Igjennom passkontroll fra helvete - jeg kunne likeså ha smuglet en kilo kokain istedenfor å ha australsk sand under joggeskoene mine - følelsen av å være en forbryter når du blir bedt om å gå til den lille køen som inneholder div rariteter av folk, hadde vært den samme!

Etter ett par timer på flyplassen dro vi videre i ett av disse: DHC8 Dash 8-300

Og jeg har en ting å si om disse flyene; hadde du spytta på dette flyet, hadde det bevegd seg!
Det flyr ikke så høyt, så man har en god utsikt (spesielt til vannet jeg hadde under meg).
MEN fikk sett en del av naturen New Zealand har å by på, gleder meg for å si det sånn

Ankom Christchurch ca kl 1850 - hoppet ombord i en Air-shuttle og ble kjørt helt til døra på YMCA Backpackers Hostel

Christchurch er i utgangspunktet et knutepunkt mellom organiserte utflukter og videre reise av sørøya. Christchurch i seg selv har ikke all verden å by på, spesielt ikke når halve sentrumkjernen er avstengt som følger av det store jordskjelvet i februar.
F.eks mandag 2 januar våknet alle i rommet av at vi lå og svaia i køyesengene våres. Jeg hadde faktisk blitt advart om at det var mange etterskjelv av Barry (han hadde blitt fortalt at det i løpet av 1 uke var registert 10000 etterskjelv).

Noe uvisst om disse butikkene/kaffehusene har sett sånn ut fra dag 1 eller om dette er midlertidig husing pga jordskjelvet. Uansett er det utrolig kult med små bunkers

Dette ser man langs gangstien når man går inn mot sentrumkjernen;

Den NYDELIGE botaniske hagen er verdt ett besøk - jeg har besøkt den til hver dag. Onsdag spesielt var det strålende sol og varmt, så da ble det 2 timer sovende på gresset med ducksa! (jepp, solbrent igjen)
(bildene yter ikke rettferdighet dessverre)

Queenstown neste!

Nyttårsaften ble skreket velkommen i Melbourne, sammen med en gjeng - dedikerte for å ha det gøy

(fra v til h: Barry, Fulgenzio og ett par som forblir ukjent Barry og Fulgenzio bodde på samme rom som meg. Og Barry og jeg er absolutt enige om at Fulgenzio tilhører Mafiozo miljøet i Italia)

Etter å ha fortært Smirnoff og cola + og en noe bedregelig vond champagne - trålet vi oss igjennom mengden på vei ned til Melbourne Square, der det bl.a skulle være gratiskonsert.

Tja, etter å ha stått der i 15 min (fordi noen absolutt måtte på do) ufrivillig sammen med noen elleville 15-åringer - bestemte vi oss for å drikke mer!
På veien forstod vi fort at hvis vi skulle få sett noe av rakettene, måtte vi drite i øl'en og komme oss på plass

Her skulle det ha vært 2 stk video av rakettene - men jeg får dessverre ikke lastet de opp og det er heller ingen gode bilder ute på internett og kameraet mitt er ikke godt nok når det kommer til å ta bilder i mørket

Utrolig gøy å ha fått opplevd nyttårsaften i Melbourne, og utrolige fine raketter
Kvelden videre ble drukket opp på Crowne Placa Casino - var der til ca kl 0430, før jeg måtte tilbake til hostellet for å pakke.

Flyet mitt til New Zealand går søndag 1 januar 2012 kl 0925 - dvs ingen søvn på meg

Snakk om å ikke undersøke ting
Togturen fra Perth til Adelaide var ikke på 1 dag som Line trodde, men 2!

+ jeg hadde en ryggsekk på 19 kilo (maxgrensa for ryggsekker/kofferter på The Ghan var 20 kilo)

Vi hadde 3 stopp på turen, bl.a på ett sted som heter Cook (innbyggere tot: 5 - ikke inkl den nydelige bikkja som hilste alle velkommen ).
Cook = ingenting. Det passerer ca 75 tog hver uke, og verdens lengste strake jernbanelinje går forbi der.

I togvogna ble jeg kjent med ei dame som heter Wendy (39 år, Perth) - hun var på vei til Sydney for å møte (for første gang) sin forlovede Bradley (31 år, Melbourne). De ble kjent igjennom facebook, og jeg er invitert ned hit i bryllup 2014

Man får ikke den beste søvnen ombord, så når jeg endelig kunne krype opp i en seng hos Annie's Place Backpackers - sov jeg som en stein!
Wendy ble her i 1 uke pga mix-up med togbilletten hennes. Så hun tok bussen videre til Melbourne i forrige uke.

Etter nesten 2 uker i Adelaide, liggende på ett 10 manns rom (der folk tydeligvis ikke har hørt om at enkelte personer liker å sove litt lenger enn kl 0900), og egentlig ikke gjort en dritt (kun hørt/sett Harley Davidson'er dundre forbi vinduet - som btw er verdt hele Adelaide oppholdet ) er det godt å dra avgårde igjen!
Satt oppe den siste kvelden på hostellet og snakket med 2 19-årige gutter fra Tyskland (Bavaria er IKKE ett populært sted å komme fra )(fikk også prøvd lokalt brennvin fra det ene stedet de kom fra, ikkje bra!).

Men det må nevnes: Norge er representert med 1 innbygger i Adelaide - ukjent fyr med DARKTHRONE t-skjorte (fikk forøvrig stoppa mannen, og ja han hørte på norsk Black Metal)

Firefly busselskap tok meg til Melbourne (startet kl 0720, fremme kl 1900, fredag 16/12).
Line var foreberedt denne gangen, så jeg hadde booket meg inne på Elizabeth hostel (ligger 5 min gange unna sentrum kjernen).

Etter en uke i Melbourne har jeg blitt noget kjent i byen - som viser seg å være en en flott by (mye bedre en Sydney).
Har bl.a fått besøkt The Haunted Bookshop - byens okkulte bokhandel som har disse temaene; Heksekunst, satanisme, drømmer, vampyrer, varulver og ufo'er. Butikken er drevet av en merkelig figur/mann v/navn Mr Drew Sinton [http://www.haunted.com.au].

Har også besøkt en tysk butikk som heter Wunderkammer - en uber-kul butikk med alt fra grisehjerter på glass, flaggermus (pent rammet inn), div skjelletter, krystaller og sommerfugler.

Biblioteket her har også blitt besøkt x antall ganger, bl.a pga de har en ganske så stabil internettlinje (man slipper å bli kastet ut av nettet når man prøver å bestille billetter til NZ). På kvelden kjører de ett lysshow (siden det er jul). Prøvde å ta noen bilder (ikke spesielt gode, but you get the idea):

Denne byen består av x antall butikker og x antall asiatiske spisesteder, men byen kan også by på noen interessante bygninger.
(Det første bildet er av den største kirken i byen. Det kjøres også ett jule-lysshow på kirken).

Den ene kvelden vi var ute, møtte jeg en fyr som heter James (bildet av James kommer seinere)
Jeg begynte å snakke til James pga black metal t-skjorta han hadde på seg, som etterfulgte med en kveld fylt av musikk og snakk om Audrey Horne (norsk hard rock band fra Bergen)(Ja, han kommer fra Melbourne, men har bl.a vært i Norge for å møte mange av sine black-metal idoler).
Dette er geita til James

Jeg blir i Melbourne 1 uke til, drar til New Zealand 1 januar

Kort oppsummering av Freo:

Kaffe latte fra The Grumpy Sailor, m&m cookies fra Coles, vandret gatelangs fordi Nelline måtte ha seg jobb, beach-party med bare 4 stk (fordi vi ikke fant de andre), sov ute på branntrappa pga for mye vin, en megastor blå sofa, øverste køye, nudler, betalt altfor mye for internett, altfor mye øl, nye flipp-flopp'ere, jentekveld ute på byen (men ingen andre var der)), mye unge guttevalper, gitarmusikk, kino, chai latte, juledekorasjoner, knuste flasker i en nedlagt bygning, tatoveringer, dreadlocks, klipping av hår med bandasjesaks, marked, harley davidson-dude'er, solbrenthet og møtt gamle kjente fra Broome!

Søndag 4 desember, tar jeg toget fra Perth til Adelaide!

Vi bestemte oss for å dra videre til Perth - Nelline må ha seg jobb, og i Exmouth er det nada jobber.
Som avslutning dro vi avgårde for å se solnedgangen ved fyrtårnet (ca 30 min kjoring).

Ble også tipsa om at det var mange Marine Turtles i vannet pga parring, så vi dro for å se om vi kunne se noen.
Og det skal jeg love deg at vi gjorde!!!!

Vi dro fra Exmouth fredag 4/11-11 kl 10:00, selv om vi kvelden før hadde blitt fora med øl fra 2 gutter (David og Jamie)
(Neil ble igjen i Exmouth pga han ikke ville campe, så det var kun meg og Nelline!)

Vi overnattet 1 natt i Coral Bay, Ningaloo Club Hostel - dagen ble utforsket i vannet med snorkler som lakk (de ligger godt plantet i en søppelkasse i Coral Bay)!

Dro videre til Denham og hadde vår første overnatting på en av de 4 gratis campingstedene langs stranda.

Da vi var på vei tilbake fra en øl i solnedgangen på stranda, hadde det kommet en ny campervan.
Jeg sa hei, og synes at det var noe kjent med personen som sa hei tilbake, men siden det var mørkt, tenkte jeg ikke noe over det.

Monkey Mia besøkte vi dagen etter fordi Nelline hadde blitt fortalt at det stedet var utrolig fint.
(Og hvem dukker ikke opp der? Jan og Simone Det var også han som jeg hadde hilst på ved campingstedet.
Han syntes også det var noe kjent med stemmen som sa hei, men han trodde at jeg var oppe hos Andrew).
Nelline og jeg er noe usikker på om stedet var så praktfult som alle skal ha det til, men vi fikk sett ville delfiner ihvertfall

Dagen ble avsluttet med å campe på ett sted der vi var mutters alene (noe av grunnen til det var vel at det var søndag, det regna og backpackere har forlatt området).

Teltet lakk - men vi jentene fiksa lekkasjen - så det ble både film og middag.
Da det seinere på kvelden stoppa å regne og månen kom opp, tok vi en liten vandringstur i mørket.

Nesten 3500 tilbakelagte km fra Broome, ankom vi Perth sentrum, mandag 7/11-11 kl 1830 (min neste jobb skal bli kartleser)!
Vi hadde drittvær hele veien inn mot sentrum, men musikk ble spilt og vi sang med av full hals!!!!!!!!!!!

Overnattet i Perth til tirsdag 8/11-11, da dro vi til Fremantle (ca 30 min unna sentrum) - vi må ha ett sted å parkere bilen.
På Sundancer Backpackers Resort fant vi det vi leita etter (Blir her ihvertfall 1 uke)

Vi dro fra Broome mandag 31/10-11 - destinasjon Exmouth.
Vi er:
Nelline (23 år fra Holland):
Cameron (31 år fra Exmouth, Aussieland):
Neil (28 år fra England):

Satte kursen mot Karratha - overnatta i en campinghytte (veldig bra dobbeltseng og dusj, særlig etter nesten 1500km sittende i en bil med gjennomvåte klær av varme og luftfuktighet)

Dagen etter (tirsdag 1/11-11) startet vi kl 10:00 og kjørte litt lenger enn planlagt, så vi endte opp i Coral Bay.
Det viste seg å være ett nydelig sted, ønsker meg tilbake dit... Kun en gate med noen få butikker, men en dritfin strand (og jeg er i utgangspunktet ikke ett strandmenneske)

Etter å ha vassa i vannet, kjørte vi direkte til Exmouth, MEN istedet for hostel, valgte vi å tilbringe en natt utendørs i nasjonalparken (som ligger ca 1 time unna sentrum).
Da vi kjørte til teltplassen, så var det Wallaby's overalt langs veien.. Så nå har jeg virkelig sett kenguru på nært hold

Kvelden ble tilbringt ved teltene og på stranda, sammen med øl, gitar og stjernene!!!

Onsdag 2/11-11 - dro vi avgårde kl 0700 (kaldere om natta her i Exmouth, så jeg får god bruk for alle "vinterklærne" jeg pakket).
Vi tok en liten oppdagelsestur i "fjellet", ca 40 min:

I fjellet har man Rock Wallaby's, de lever i små huler - og jammen var det ikke en som satt rett foran nesa mi da vi gikk tilbake til bilen!

Det ble også tid for ett par timers snorkling - masse kule fisker (dessverre ingen bilder)

Resten av kvelden - innlosjering på ett hostel, vasking av klær, handling av matvarer og sove!!!!!

8/10-11 - lørdag
Pender Bay – Two Moons Whale and Marine Research Base
Så ett skriv hengende på veggen i Kimberly Kave, frivillighetsarbeid ang å kartlegge antall knølhvaler ved kysten av Pender Bay.
Dette arbeidet gjøres for at det ikke skal bygges en gassrigg, fordi hvalene har en viktig møteplass her ute – de parrer seg, kommer tilbake med unger, leker osv.
Signerer for 2 uker og betaler 85 AUD per uke (billigere enn å bo på hostel + alle måltider er inkl).

Ble da plukket opp lørdag kl 1345 av ett tyskt par (Simone og Jan). Vi handlet inn mat for 2 uker og dro av gårde til Two Moons (ca 3 timers kjøretur). Dette stedet er øde og sandete. Nærmeste nabo bor 10 min unna med bil (nesten som Bamle).
Var framme ca 1815 (helvetes vei, også kalt foster-drep-veien). Andrew - 45 år, halvt aborginer, 4 unger med 4 forskjellige damer og liker Battlestar Galactica, er leder for prosjektet , og sammen med hunden sin, Lola, bor de her ute.
Første kvelden ble det fårikål-stuing, øl og bål!
Fikk også sett månen (utrolig mange kratere på den planeten der) og Jupiter (så 4 synlige måner av 42 + ringene) gjennom teleskop..

9/10-11 – Søndag
Simone og Jan skal lære meg opp å spotte hval (de drar videre på tirsdag, da blir jeg alene her).
Undersøkelsen går fra kl 0700 – 1200, der vi ser etter hval i 5, for så å ha 10 pause. I de 10 min loggfører vi på pc hvis vi har observert hval, hvor de befinner seg, hva de gjør etc.
Etter at «jobben» er ferdig, har vi fri!
Den private stranda som Andrew har (svær sandstrand med nada mennesker)– blir flittig brukt
Andrew, Simone og jeg dro og hilste på fetter Johnny, som bor «rett borti gata» her.
Ligger i telt om natta – stort telt med king size liggeplass – utrolig bra

10/10-11 – Mandag
Hval-oppservering og fiskesuppe til lunsj.
De andre dro ut med båten og fiska – 2 barracuda. Jeg skjella
Oppdaget en grønn frosk i dusjen, fikk vite av Simone at den var fast inventar der.
Man går konstant rundt her og dreper små maur (f.eks de i senga mi) og er dritmøkkete på beina (sand over alt)(fast innslag før jeg legger meg er å børste sand ut av senga mi) JOLLY!

11/10-11 – Tirsdag
Simone og Jan dro videre i dag.
jeg hjalp Andrew med å bære stein i stedet for hval-søking.
Var etterpå på O’Store Strand – med Lola (hun elsker å bade)!
Etterpå dro vi av gårde til fetter Johnny.
Røde Kors har folk som tar med aborginer-unger ut på tur (så de skal få oppleve noe annet, få ordentlig mat og dusje). Johnny huser disse folka enkelte ganger. Så når vi kom dit, hadde de laga middag – ordentlig bbq-australian-way. Der satt vi og spiste god mat, mens kakkerlakkene landet rundt oss.
En annen ting, luftfuktigheten her er enorm, ikveld var alt i teltet halv-bløtt!
Andrew ville ikke at jeg skulle ligge alene, så Lola ble med inn i teltet

12/10-11 – Onsdag
Første dag alene på post – Lola er med
4 hval spottet alene, ikke så dårlig med tanke på at det er lite hval igjen her nå. Det meste de har spottet er 91 stk.
Stranda etter «jobb»
Man skal ikke være tissetrengt når man går på do her (det er forresten ordentlig do her!).
Da jeg åpnet dolokket, var den grønne frosken der! Og nei, de lar seg ikke spyle ned! Må man veeeeldig tisse, så gjør man bare det man må, man «hjelper» frosken ut av dass!

13/10-11 – Torsdag
I dag har hvalene avtalt at de kun skal dukke opp i pausene mine (vi har ikke lov å skrive opp hvaler vi ser i pausene). Det blåser ganske så greit i dag, men dette er da også ett sted som har sykloner (men det skjer som regel ikke før i desember).
Ene sida på teltet mitt har blåst ned!
I kveld var jeg vitne til min første måne-oppgang I stedet for soloppgang, er det månen som går gangen!

14/10-11 – Fredag
Ingen hval-søking i dag, vi har i stedet hentet en dame, Sandra 34 år fra Frankrike, i Beagle Bay (30 min fra Pender Bay).
I dag har vi også lagd flere sanhauger som det skal plantes vannmeloner i.
Det kommer flere mennesker i dag, som skal være her i helgen (Philly og kjæresten, Felicity og Adam).
Philly haddde kjøpt med Mango Beer til meg – O’ Lykke
Teltet mitt har fått 2 stk nye plugger, sitter som bare f. Banka alle pluggene på plass me self (må jo gjøre det sjæl hvis det skal bli bra)!!!

15/10-11 – Lørdag
Opp kl 0430 – vi skal jakte på perler.

Andrew kjørte ca 30 min, og ut på en annen strand (ligger midt imot fra vår private strand). Her vasset vi uti vannet på jakt etter perleskjell. Vi måtte visst være obs på krokodiller(?):S

Ett annet sted han viste oss var ett grønt sted bak sanddynene – veldig fint!

Folk fant perler og jeg er solbrent i nakken!

Da vi kom tilbake, dro jeg av gårde til hvalposten min (kl 14-17), og da jeg kom tilbake lå alle og sov.
Måne observering kl 20:28 (når sola reflekteres i vannet på vei ned, det samme gjør månen på vei opp).

16/10-11 – Søndag
Egentlig fridag, men siden det ble en dag uten undersøkelse, tar jeg det igjen!
Jeg har ca 4-5 hvalobservasjoner daglig.
Svetten bare rant da jeg trasket inn på tunet kl 1230, og dritsulten (de 2 kombinasjonene = snakk til meg og jeg river av deg hodet)! Jeg og Sandra snakket etterpå (hun sa ingenting fordi hun så hva slags humør jeg var i (hun kjente seg godt igjen)).
Avslappende dag videre (Adam gav meg nr så jeg kunne kontakte han når jeg kom tilbake til Broome)(han er homo, og han har vært i Norge 1 gang)
Sett semifinalen i Rugby – All Blacks VS Wallabys (New Zealand VS Australia). Mitt lag vant (NZ).
Rugby er 10 ganger bedre enn fotball; veeeeeldig muskuløse menn som løper og slåss i trange klær + blod som fosser! Kan det bli bedre??

17/10-11 – Mandag
Hvalene begynner å bli mindre aktive. I forrige uke kunne vi se at de lekte og var over annet, mens nå så ser du kun at de er oppe for luft (Knølhval er den arten som er mest aktiv).
Vi hadde 2 mannfolk på besøk, og de lagde middag for oss.
Jeg er glad i sterk mat, men det er da grenser! Curry-gryte, så jævlig hot at jeg måtte ta av meg jakka!

18/10-11 – Tirsdag
Perfekt dag for hval-søking, eneste aberet er at det er så utrolig disig, at jeg ikke ser en dritt.
Men i stedet for har jeg temp på 30 grader og luftfuktigheten er 39% (om hygrometeret viste riktig, noe usikker. MEN, fuktighetskrem trenger man IKKE!!).
Man både ser og hører firfislene som løper omkring her
(Siden det ikke er så lett å ta bilder av hvaler igjennom kikkert, legger jeg ut noen jeg fant på internett. Disse bildene viser hva jeg faktisk har sett hvalene gjør):

19/10-11 – Onsdag
Bra forhold for hvaloppservering i dag også, men det begynner å bli slunkent i havet nå.
Vært på stranda etter «jobb» med Lola..

20/10-11 – Torsdag
2 hvaler i dag.. ikke særlig aktive i vannet, men de var der.
En ørn fløy forbi – som viser seg at ikke er en ørn allikevel, men noe de kaller en Brahminy Kite (stor fugl, look-a-like ørn).

21/10-11 – Fredag
Jeg er amatør når det kommer til å drikke øl!
Å bli full på 4 øl = å fly på do hele natta. Først, komme seg ned fra senga i mørket, opp med glidlåsen på teltet, traske av gårde til do, åpne dodøra og åpne dasslokket – gjøre alt det før jeg får tisse, er IKKJE BRA!!!!
Vi var og drakk øl hos Johnny – han hadde flere gjester der som fora meg med øl!
Klarte til og med å gjøre en deal med Andrew om at jeg har fri lørdag og søndag, for å jobbe helt til onsdag (nja, vi får se om jeg ikke får klart å lure meg unna den dealen)!

22/10-11 - Lørdag
Jeg får ikke lurt meg unna…. Men det gjør ingenting.
I dag har vi vært og fiska – jeg er selverklært ankerkvinne (jobben med å kaste/hale inn ankeret).
Ca kl 1900 tok Andrew oss ut igjen med båten, vi fiska ikke, men fikk se alt livet som er i vannet på natterstid. Det er fylt opp av små lysende dyr. Og det som er det kuleste er når man stikker hånda nedi eller en pinne og rører rundt, så er det akkurat som stjerneskudd som spruter rundt.
Ellers vil jeg bare si at mygg her nede er OVERHODET ikke det samme som hjemme; hjemme så klør det ja, men her så klør det noe så inni innerste helvete! (godt jeg kjøpte med meg krem for nettopp myggstikk)!

23/10-11 - Søndag
All Blacks vant over Frankrike (neste på programmet er å lære seg nasjonalsangen til NZ)!!!!
Sandra skylder meg en 6-pack med Mango Beer

24/10-11 - Mandag
Idag er nest siste dag med knølhval-observering - så ingen FØR Sandra kom og henta meg! Da har jeg sitti på post i 5 timer og ikke sett en dritt, før hun dukka opp og jeg skulle avslutte; da "hoppet" det opp en "liten hval" gitt

25/10-11 - Tirsdag
Idag = siste dag før tilbake til sivilisasjon
Ingen hval denne siste dagen, men skjønte det var på tide å dra avgårde når Herr BIG EDDERKOPP satt i teltåpningen min, da jeg skulle hente sekken min!
Nå skal det bli godt med en kald øl!!!

Onsdag 5/9-11
Pete (surfedude fra Australia, 26 år) plukka meg opp hos Haven Backpackers, i hans nylig kjøpte Land Cruiser (kjøpt for 15000 AUD)

Hanna(25 år fra Nederland) ble også plukket opp, og sammen kjørte vi avgårde - destinasjon: Broome (ligger på vestkysten nedenfor Darwin).

Vi forlot Alice Springs etter innkjøp av mat og alkohol, kl 15:00.

Tanami Road var veien vi kjørte på, gjennom NO MANS LAND.
Det var nada å se, unntatt for div firfisler som var kjørt over, ville kameler som løp i veien, kenguruer som hoppa over veien, hester som beita langs veien og kveg som bare var overalt ellers

Etter div øl seinere, måtte Pete kaste inn håndkleet kl 22:30 (her i Australia drikker mann mens man kjører bil)!

Sov under åpen himmel - NYDELIG, ihvertfall når man kunne se Melkeveien på morgensida.

Torsdag 6/9-11

Dagen begynte med at vi måtte finne ett sted vi kunne fylle drivstoff.
Etter 20 min kjøring (tom tank) fant vi en gull-mine der folk jobba, fikk fylt opp den ene tanken for 100 AUD, ca 18 kr pr L!

Wolfe Creek - måtte stoppe der og ta bilde. Dessverre ble det ingen vandring (vil jo ikke dø heller)
(for dere som ikke har sett filmen "Wolfe Creek", se den og forstå hva jeg mener med å IKKE dø)

Vi ankom Halls Creek ca kl 13:00 - fylle drivstoff!!!!!
Da hadde vi ca 7 timer igjen til Broome - den siste biten var ikke fullt så sjarmerende lenger.
Dødsvarmt og klamt, aircondition fungerte ikke i bilen + vi var alle sammen slitne.
MEN vi drakk kald øl, hørte på god musikk og kosa oss merkelig nok for det

Ankom Kimberly Hostel ca kl 20:30
(forresten; sand trenger inn på de merkeligste steder)

Klarte å få med meg pandabjørner i Monarto Zoo i Adelaide (får dessverre ikke lastet opp videon av disse)

Etter over 24 timer på "The Ghan" (går fra Adelaide til Darwin - fra South Australia til Northern Territory), og da sovet noen timer på en sofa + en del timer sittende i en stol, er ikke energien på topp når jeg stiger fra toget og ned på bakken i Alice Springs, torsdag 22/9-11.

Dagens leksjon: "Never make love in a cornfield" (ukjent passasjer fra Irland, som satte seg ned mens jeg spiste middag, og la ut om hvor mye han likte skandinaviske folk fordi vi var så tollerante).

Har så klart ikke booket noe overnatting (skal man ikke ta det på sparket da?) - men en hyggelig dame på togstasjonen guider meg i riktig retning til ei dame som frakter meg til hennes hostel; Haven Backpackers Lodge (2 min å gå fra togstasjonen).

Fredag 23/9-11:
Skulle egentlig på en ballong ferd idag, men etter å dratt avgårde kl 04:15, ble det hele avsluttet kl 05:00 fordi været tilsa at det ikke var trygt å ferdes i lufta.
(får prøve igjen til tirsdag, hvis jeg rekker).

Lørdag 24/9-11, kl 06:10:
Adventure Tours m guiden Redz!
ULURU / KINGS CANYON - 3 dagers tur ut i bushen med en gjeng japanersere, franskmenn, 1 nederlandsk par og 1 sveitsisk jente + 1 norsk jente som studerte i Sydney.

Vi kjører langs Stuart Highway (strekker seg fra Adelaide til Darwin) - oppkalt etter en av Australias største oppdagelsesreisende.
Første stoppet er på en kamelfarm Stuarts Well, ca 1 timer fra Alice Springs.

Info: kameler ble brukt til å oppdage Australia. Da bilene kom, slapp de bare kamelene fri (ca 12000 stk). De formerte seg ganske så bra pga gode vekstforhold og ingen naturlige fiender. Idag er det ca 1 million kameler.

Neste stopp var ca 2 timer etter, i Erldunda - blir regnet som det midterste punktet i Australia.

Vi er fremme ved vår første overnatting ca kl 1300, Ayers Rock Resort - her spiser vi lunsj, før vi setter kursen mot Kata Tjuta (en fjellkjede som ligger i nærheten av Uluru).
Her skal vi gå en runde som kalles for The Valley of the Winds Walk:

Kl 22:30:
Etter å ha lagd middag (på disse turene skal vi delta i alt, bl.a å sanke inn ved til kveldens bål) bestående av kengurukjøtt og kamelpølser, er det godt å krype ned i soveposen som ligger oppi noe som de kaller her "swags" (det er en slags halmmadrass med trekk over)(genialt hvis det er kaldt. Ikke fullt så genialt for en norsk viking når det er varmt ute).

Men jeg ligger her, under åpen himmel - det er stjerneklart!
Selv om jeg føler at alle "bugsa" er rundt, i, over og under meg, er dette allikvel herlig

Søndag 25/9-11 kl 04:15:
Idag er den store Uluru-dagen.
Vi begynte veldig tidlig pga av at vi skulle oppleve soloppgangen over Uluru.

Etter soloppgangen kjørte vi til foten av fjellet, der vi utforsket i og rundt.
Ingen klatret opp på fjellet - det var forøvrig stengt pga for mye vind.

Inne i fjellet var 2 stk vannhull (dette er ved det fineste vannhullet):

Info: Dette fjellet er hellig for aborginere. Mange årsaker, men mest av alt pga de forkjellige "shapeshifters" (=vesener som kan forandre seg til forskjellige dyr, men også mennesker) som har satt sitt preg på fjellet.
Dette er historier de forteller sine barn, som de også har delt med noen hvite.
Disse historiene endrer seg ved at detaljer legges til når ungene blir eldre og er klar for å høre historien videre. Det er ingen hvite som kan disse historene fordi aborginere mener at vi ikke kan forstå dette fullt ut.
Så når turguiden vår fortalte oss historien om den kvinnelige pytonslangen og den frekke firfisla, så er dette bare første versjon av historien.
Disse historiene har andre meninger enn kun for underholdningens skyld, de lærer også barna å forstå sammfunnets spillerregler.

Det var lov å ta bilder i og rundt fjellet, men enkelte steder var det forbudt.
Hvorfor hadde ikke guidene fått vite 100%, men det var steder som var hellige for aborginerne utifra hendelser som hadde foregått der.
Det var klare skiller mellom mann og kvinne - de hadde forskjellige steder å være på.

Dette bildet under er fra ett "kjøkken" til de kvinnelige aborginerne:

Info: Rundt hele fjellet, ved foten, var det utrolig frodig. Dette er pga at Uluru strekker seg noen km ned under jorda og bryter vann nivået som er på ca 13 meter. Veksten får da lett tilgang på vann rundt fjellet.

Etter å ha sett kultursenteret, satte vi kursen mot Kings Canyon resort, der vi skulle ligge over til neste dag.

Etter å ha fått middag, lekt noen leker rundt bålet, var det tid for nok en ny natt i en varm sovepose (denne natta var faktisk mye kjøligere, så å ha en varm sovepose var godt)!
Stjernene her var om mulig enda klarere og flere

Mandag 26/9-11 kl 05:30:
Etter frokost, kjørte vi til enden av Kings Canyon, for å gå på en 3,5 timers vandretur oppe i fjellet.
Første delen bestod av en klatreetappe på 350 trappetrinn

Heldigvis var ikke turen like slitsom (selv om jeg hadde klart å ta med meg feil sko!)
Etter 3,5 timer på ett fjell, der alt ser likt ut, gidder man ikke å ta flere bilder tilslutt.
Og det hjelper jo ikke på at det er tusenvis av andre mennesker der som blir guida rundt. Man får ikke tid til å sitte ned og nyte inntrykkene, før man MÅ videre!

Vi spiste lunsj ca kl 11:30 og satte kursen tilbake til Alice Springskl ca kl 12:20.
Var "hjemme" ca kl 19:00 pga sjåføren/turguiden vår ikke fikk bilen oppi 6 gir, dvs vi kjørte i ca 85km/t i 6 timer!

Info: Det er jo en del store kvegfarmer i bushen. De farmene er gigastore, og for å samle inn kveget skrur farmeierne av/på vanntankene som kveget drikker fra (kveg lukter vann, så når ett sted ikke har vann, går de videre til neste).

MUSIKK: Pendulum sitt siste album "Immersion" (australsk band)

The Indian Pacific gikk fra Broken Hill kl 08:20 (ble vinket farvel av The Three Sisters)

Jeg prøvde å ta noen bilder av landskapet som fløy forbi meg, men ikke lett gjennom ei dritmøkkete togrute....
Det jeg la godt merke til er at hvis landskapet kan by på noen andre farger enn sandfarger, er de utrolig sterke.
Rødt, gult, lilla - klare sterke farger!

Vi passerte steder som Jamestown, Gladstone, Crystal Brooke og Snowtown - små tettsteder, som enten drev med gruvedrift eller jordbruk.

Ankom Adelaide kl 15:10 - hoppet inn i en taxi og fikk sjåføren til å kjøre meg til ett hotell.
Sjåføren, indisk opprinnelse, var ganske så sint og oppgitt over Australia. Han kunne fortelle at han likte selve landet, men hatet menneskene som bodde her (unntatt de som bodde på landet).
De eneste han virkelig likte var grekere og italienere, pga de hadde oppdragelse, fordi de var vant til å bo i en familie.
Australske folk var late og ville ikke prate med taxisjåførene, men da legger han også til at de fleste trodde han var muslim.
De var ikke ærlige når de spurte deg om hvordan du hadde det, de eide ikke følelser som bl.a indere gjorde, og de var rasistiske; jeg måtte for guds skyld IKKE si at jeg kom fra Norge (?!).
Jeg må si at han var en utrolig god ambassadør for Australia og Adelaide, så jeg spurte han hvorfor i helvete han var her når han mislikte aussie-folk så sterkt? Han svarte at han studerte, men at han nå skulle flytte til Amerika. Der jeg svarer: ja, for der er de så mye bedre?!
End of Discussion!

Etter å ha funnet ut at alle hotell i byen er fullbooket pga konferanse i byen, så ble jeg sendt avgårde til Hotel Richmond, av Justin (bagasjebærer'n på det første hotellet jeg ble kjørt til).
Siden jeg "kjente" Justin, og moren til resepsjonsdama var norsk, fikk jeg oppgradert rommet mitt til deluxe rom

Møtte også en funky fyr på hostellet jeg lå på i Broken Hill;
Gary fra Melbourne - han snakket om USA og at de nesten var konkurs, og om Sydney som snart ble konkurs.
Han ønsket å flytte til Broken Hill, for han hatet været i Melbourne!
Stakkars, jeg skulle ha tatt med Gary ut og drukket Coca Cola, fått tankene hans over på noe annet